Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Vel,først må jeg få si at jeg er utrolig glad jeg har en pappa,problemet er bare at jeg ikke ser så mye til han..
Jeg skal prøve og fortelle litt.
Min pappa er en godmodig og snill mann.. Mange vil kansje si at han er for snill. Selv er jeg ikke så sikker på om det går ann og være for snill..
Da jeg var liten lekesloss jeg og min pappa ofte,jeg syntes det var kjempe festlig! Å så sint jeg var da han la sine sterke arbeidskar armer rundt meg så jeg ikke fikk leet meg og kilte meg til jeg hyylte! Men du så gøy det egentlig var..
vi badet hver sommer,til tider vær dag. Pappa pleide da og dykke under vann slik at vi ikke så han,også dro han oss under vann etter bena så vi vel nesten svelget halve sjøen...
Dette gjorde han i beste mening selvfølgelig,søsknene mine elsket det! Dessverre førte det til at jeg har vannskrekk den dag i dag.Jeg vil ikke fortelle det til han,jeg vet han vil bli lei seg eller le av meg,det er stort sett ett av to med min pappa. Så når vi bader får jeg en masse spørsmål om hvorfor jeg ikke vil være med og svømme,jeg svarer ikke på det,og føler meg enda mer frekk..
Jeg og min søster er oppdratt til alltid og være høflig,jeg er vel den av oss som har fulgt dette mest,jeg er veldig sjenert egentlig,så for meg og si "hei" da jeg mæter en ukjent er vanskelig,men høflig må jeg være.
Min pappa,jeg og min tidligere kjæreste flyttet sammen i en liten leilighet,det gikk greit,men ble for trangt så vi flyttet over i et hus.Jeg og min kjæreste hadde mange feider,men det gikk..
Så kjøpte kjæresten min et hus,i en annen kommune,så min far flyttet med oss,men i en annen leilighet rett ved oss.
Å som jeg angrer på at jeg maste han med!
Han vanntrivdes.. Selv om vi bodde nært ble det sjelden til at vi trefftes,så min pappa bodde alene i en leilighet i en kommune uten noen kjente.
Det ble mye frem og tilbake,til slutt tok det slutt mellom meg og kjæresten min,jeg flyttet tilbake i nabo kommunen(hvor jeg er fra),til min mor. Da ble pappan min alene i den andre kommunen,og vantrivdes enda mer...
Endelig fikk han seg dame,det gikk greit en stund,men så brøyt de..
For og komme til saken endte det hele med at min far nå bor i Østfold med en ny dame,og jeg ser ha sjelden.. Jeg vet ikke hva det er,men inntryket han har gitt meg er at han ikke vil ha med meg o gjøre nå,nå er jeg voksen,han har gjort jobben sin som pappan min. Nå er det på tide at jeg klarer meg selv..
Vi har kontakt på telefon i blandt,men det er tørrprat,og ikke så ofte.
Jeg tenker stadig tilbake til da jeg var liten,da lekesloss jeg og pappan min.. Vi lo og gråt sammen,vi koste oss..
Jeg savner og kjenne armene hans rundt meg da noe er trist,jeg vet jeg er stor jente nå,men jeg kunne likevel trengt en hjelpene/trøstende skulder i blandt..
