Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Christine.. Min bestevenn...
Og glad er jeg for henne..
Christine og jeg møttes for ca 5 år siden nå. På ungdomsskolen.. Det var tider det!
Skulka skolen,smugrøyking,(forresten snodig hvor mye bedre ryken smakte da det ikke var lov),fyll på den lokale ungdomsklubben og mye morro!
Christine og jeg ble ikke bestevenner ved første blikk,det tok vel nesten 6 mnd før vi fant ut at vi egentlig passet veldig godt som venner.
Christine er den typen jente som stiller opp uansett.
Jeg havnet i en litt kjei knipe da jeg var alene hjemme en helg,jeg ble jo redd for at det skulle komme masse folk hit og bråke da jeg var alene. Christine tilbøy seg og komme. Så vidt jeg husker spurte jeg henne ikke. Hun bare ga beskjed om at hun var hos meg om 15 minutter.Og dette var klokken 01.00 på natta,en uke dag..
Christine satt hos meg hele natten,jeg sovnet på morgene,hun satt noen timer etter jeg hadde sovnet før hun dro.
Christine var hos meg da min kjære Varg døde,hun var der da det ble slutt med kjæresten min,hun er der da jeg har det vondt og ikke minst er hun der for og dele mine gleder og deler sine gleder og sorger med meg.
Christine er ei stille jente,hun gjør ikke mye av seg,hun lar folk ordne opp selv,men er samtidig beskyttende da det trengs.
Jeg har vel ikke tall på hvor mange ganger hun har kommet til alle døgnets tider og vært hos meg fordi jeg har hatt det vondt. Og samme hva får hun meg i godt humør igjen.
Chrisitne er ei jente jeg kan dele alt med,der er det ingen tabu områder,og ikke noe er for flaut til og ytre høyt. Det samme gjelder andre veien. HAdde min kjære mor overhørt et par av samtalene mellom Christine og meg spørs det nok om ikke de grå hårene hadde kommet fort...
Samtidig er Christine god,men hard,hun er sikker,men usikker.
Christine kan være så mangt,men uansett hva man måtte si om henne kan jeg trygt si at det finnes ikke noe vondt i henne..
Hun er alltid der.
Christine er vel blitt mer eller mindre som en søster for meg.
Og jeg er så glad for henne.. Hva gjør man uten gode venner som henne?
Jeg ville vært veldig alene ihvertfall..
Så takk til Christine for at du berriker livet mitt!
