varghiet

Kaisa kom til oss den 08/07-05.
Små tykk,tørr og hadde vinterpelsen og et fett lag i pelsen jeg ikke har sett maken til.Kost med henne i to minutter og det glinset på fingrene dine.

Mentalt sett var hun kjempe bra,litt forvirret over og ha kommet i nytt hjem men ellers helt fin.

Hun fikk hilse på Gizmo og det gikk kjempe fint! Nå har han en tendens til og nesten flytte inn i andre hunders bakredel og det likte ikke Kaisa. Så hun satte han på plass med et skikkelig knurr og et bjeff,så ble de venner..

Dagen etter hun kom fikk hun et skikkelig grønnsåpe bad,resultatet? Sluket i dusjen tettet seg av all fettet som klumpet seg sammen.
Vi fikk ordnet det og hun fikk et nyutt bad tre dager senere og en skikkelig omgang med børsten to ganger om dagen i ei uke. Da kom skjønnheten frem!
Pelsen var skinnende og pen,glatt som silke og myk som den mykeste bomull..
Klørne var for lange så de fikk en skikkelig klipp,øynene fikk glans og hun ble rett og slett helt nydelig.

Det viste seg fort at Kaisa var ei lydig dame med tydelig og bra kroppsspråk. Det var veldig lett og forstå hva hun ville..

Hun slo seg relativt fort til ro og våre dager sammen begynte.

Jeg fikk høre om henne fra en omplasseringsforening som heter dyrenes venner. Utrolig flinke og greie folk!
Jeg fikk beskjed om at de hadde en mix tispe,hun var blanding av schæfer,rottweiler,dobberman og akita inu. Med ukjent far.
Hun hadde et bra vaktinstinkt men fantes ikke aggressiv.
Hun var snill med barn og andre dyr,og var lydig.
Jeg hadde kontakt med de i ca 2 uker før jeg bestemte meg og hun kom.
Jeg angrer IKKE!

Vi fikk kontakt med engang hun kom.

Man kan vel si Kaisa har blitt litt bortskjemt,hun får ligge i senga sammen med meg,ligger i sofaen på teppet sitt,og hun blir ikke tvunget til noenting.
Men regler har vi og de holder hun.

Det skulle fort vise seg at Kaisa var en god vakthund som jeg fikk beskjed om men at hun var glad i barn? Det motbeviste hun fort.
Vi fikk besøk av to barn på 8 år,de er veldig sjenerte og sitter stille og sier ingenting. Da det ringte på døra gikk Kaisa som vanlig mot døra og bjeffet,vanligbvis blir hun stille men denne gangen knurret hun noe veldig og kom og satt seg forran meg. Hun knurret helt til barna satt i ro,da la hun seg.. Den minste lille bevegelse fra barna og hun knurret alvorlig.

Jeg tenkte at "greit,dette må vi gjøre noe med". Barna fikk god biter av meg og beskjed om og ikke se på hunden,bare strekke ut armene og gi hunden god biten,jeg stod ved siden av hele tiden og Kaisa var løs. Kaisa tok forsiktig god biten,knurret og gikk inntill meg. Jeg koste på barna som jeg ville kost på en hund mens jeg god pratet med henne og ungene ga godbit. Så spurte jeg om di kunne sette seg med siden mot Kaisa,strekke ut hånden og la henne snuse,dette gjorde de og Kaisa snuste. Så spurte jeg om de forsiktig kunne prøve og kose henne på siden av magen. Dette gjorde de og Kaisa stod stille litt før hun gikk og la seg.
Jeg ga henne en pause.
Så ville barna leke med den lille(han elsker barn) og det fikk de lov til så lenge de var forsiktig og ikke bråket for mye.
De begynte og leke,jeg spurte om de kunne prøve og leke med Kaisa også,og det kunne de.. Det tok omtrendt en time fra barna kom til hun lekete ball(om enn litt forsiktig) med de.. Da var jeg glad!

Nå takler hun barn helt fint igjen,jeg har gjort det samme med hvert barn hun har møtt og nå kan de kose og leke med henne uten problemer.
Jeg har så fått vite at Kaisa ble slått i hodet med en pinne av et barn en gang,og at barnet til eieren stadig gikk og dunket Kaisa i hodet. Ikke så rart hun ikke likte disse små beistene da?`
Vel.. Nå er de ikke beist lengre ihvertfall..

Kaisa er en omsorgsfull frøken,hun vasker Gizmo i ansiktet flere ganger om dagen(han har bart og den blir lett møkkete),hun koser med oss,og hun passer godt på alle sammen.

Her kom vaktinstinktet inn.
En stor del av grunnen til at jeg ble intressert i Kaisa da jeg hørte om henne var nettopp pga at hun var en god vakthund.
Så viste det seg at hun kansje gjorde jobben litt vel "bra".

Barnet til ei venninne av meg lekte med Gizmo da vi stod og laget mat på kjøkkenet. Jeg hørte Gizmo peip akkurat i det jeg kom inn i stua,og Kaisa kastet seg mot jenta og viste de tennene hun har i munnen! Jeg tok rolig tak i Kaisa og dyttet henne litt vekk. Jeg koste litt med Gizmo,Kaisa undersøkte han og fant så ut at alt var greit og fortsatte og skulle leke med barnet.
En annen gang var det en venn av meg,han kom inn og trampet(han skulle tulle med meg,men det var dumt. Kaisa reiste bust og flekket tenner mens hun knurret med en bass i stemmen man ikke kan ta feil av,jeg rakk akkurat ta armen rundt brystet hennes for og holde igjen før hun kastet seg mot han..
Da lærte vi hva det vil si og ha vakthund..

Kaisa har spaknet en del nå,virker som jeg har klart og lære henne at det er jeg som ordner opp så hun trenger ikke. Hun passer fortsatt på,men så lenge jeg er i nærheten går det fint og hun ser på meg før hun eventuellt handler.

Kaisa er også ei leken frøken,og å kaste ball er definitivt det morsomste hun vet! Dessverre har hun nå fått et problem med at hun stresser for mye så vi har måttet gi oss litt med dette.
Ellers får hun nå bitetrening(lærer og bite forsiktig) slik at vi kan leke "menneske mot hund".

For ca 2 uker siden fikk jeg vite at moren til Kaisa hadde epilepsi og søsteren har nå fått sterk grad HD... Kaisa skal snart undersøkes for begge deler..

Jeg var en av disse som hadde lyst på et kull på henne fordi hun er så fin,snill og god. Jeg ser nå hvor idiotisk det er!
Fordi hun er en blanding trenger ikke det bety at hun er helt frisk.. Og selv om Kaisa kansje er frisk har hun gener med både HD og epilepsi som da vil gå i arv.. Jeg grøsser ved tanken"hva om jeg hadde parret henne før jeg fant det ut?"..

Vi har nå begynt med klikkert trening,noe hun synes er kjempe gøy!
Hun tilbyr ikke så mange adferder enda(har bare drevet i tre dager) men hun gir meg tre forskjellige nå..Og det er vi fornøyd med!

Piczo